Etter å ha vært trener i mange år, og tatt opp igjen dette i forbindelse med den nye Skytebanen til Sola Pistolklubb, var det på tide å få mer formell kompetanse som trener. Fra før, det vil si (ca. 1990) før Internett og mobiltelefonen gjorde sitt inntog, så hadde jeg trener 1 utdannelse. Nå var det på tide å ta del 2. Spesielt siden jeg nå trener alt fra barn fra 8 år til ungdommer på 17 år, hvor flere er blitt Norgesmester i pistolskyting siste 2 år.
Nyttige erfaringer.
Trener 2 utdannelsen består av 2 samlinger hvor en har teori sammen med andre presisjon idretter som Curlig osv. Samt en samling med blanding av teori og praksis i sin egen gren. Den første samlingen nå slapp ikke unna viruset. Det vil si at en valgte å kjøre del 2 med praksis først, før del 1 i februar.
10 positive pistolskyttere med ulik trener erfaring fra hele landet deltok på helgens kurs som foregikk i Ekeberghallen. Kursholder var Marianne Ullvassveen som ga oss innblikk i trener rollen. Det ble en del gode diskusjoner på diverse emner og etiske dilemma som for eks. alkohol på klubbreiser og trener rollen. Her hadde alle klare regler om at alkohol ikke var lov når en reiste med ungdommer under 18 år på trening og konkurranser.
Et annet tema som jeg tok opp var hva en gjør med bevegelseshemmede som ikke er klassifisert og som vil skyte konkurranse med pistol? Regelverket sier at en må være klassifisert for å kunne skyte i SH1 som er eneste klasse i pistol. Selv om en har amputert begge bena så må en i henhold til regelverket stille i en vanlig klasse, der det er krav om at en må stå og skyte. Det er naturligvis umulig. Og det er ikke lettere når det kun er klassifisering en gang i året på Østlandet. Og dermed må alle bevegelseshemmede reise dit og bli klassisifisert før de får skyte sin første konkurranse lovlig. Til tross for at det kun finnes 1 SH klasse i pistol, og alle kan se at utøver har amputert begge bena, så får ikke den skytteren skyte lovlig konkurranse før klassifisering er utført. Dette håper jeg nå at Norges Skytterforbund tar tak i og ordner opp i og gjør lettere, der det åpenbart ikke er tvil om at skytteren ikke kan stå!
Mye skyting.
Vi brukte mye av dagene til å skyte. Både luftpistol og .22 pistol. Her vekslet vi på rollen som skytter og trener. Og det ble gitt mange gode tips på hvordan en kunne bli bedre. Og mange, inkludert meg fikk gode tips som ga resultater. En del lærte seg nye grener som de aldri prøvd før som fripistol og silhuett. Og mange ble så ivrige at det ikke ville slutte å skyte. Så om iveren fortsetter, blir det nok gjerne oppsving i antall utøvere inne disse to grenene som har vært marginale grener tidligere.
Nyttig nettverk.
Helgen har vært meget lærerik og nå er det jobben i klubben som skal fortsette. Her må en nå dokumentere det en har gjort og gjøre en del hjemmearbeid før neste samling i februar 2021. Blant annet skal en planlegge og gjennomføre 75 timer trening som trener i egen klubb. Når alt dette er godkjent så kan en smykke seg med trener 2 utdannelse.
Det som er bra er at det var en god gjeng som gikk på kurs sammen. Og en har fått nye kontakter i skytter miljøet. Vi har derfor muligheten til å kunne veksle på hverandre og bli enda bedre trenere fremover. Jeg koste meg iallefall i helgen, og takker både arrangør og ikke minst medtrenere som var på kurset for en meget hyggelig og lærerik helg.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar