Motivasjon og pandemi

Motivasjon og pandemi. 

For de skytterne som har vært ungdom eller junior de siste to årene har det vært vanskelig å kunne motivere seg. Spesielt når en stadig møter nye restriksjoner og utsettelser av konkurranser en gjerne ville ha deltatt i. Utsettelse av NM, avlyste lokale stevner, avlyste konkurranser i Norge og utland. Og oppi dette en drøm for noen om EM på hjemmebane i mars 2022. 

Konsekvenser og trening. 

Når en stadig får utsettelser på etablerte planer med at luftpistol skytes hovedsaklig på høst og vinter. Baneskyting som sportspistol, silhuettpistol osv. skytes på vår, sommer og litt høst. 

Når en nå stadig får utsettelser og forskyvninger er det vanskelig å planlegge sesongene. En må stadig flytte på hva en trener, og mengden en trener. En får heller ikke pause, siden en alltid må trene mot ting som er flyttet, og som igjen blir avlyst eller flyttet enda mere. 

Imponerende utholdenhet. 

At ungdom og juniorer som satser på skyting og har drømmer om EM og andre konkurranser har vært så tålmodige er imponerende. Det legges ned mange timer med trening mot målene en har satt. Og en blir stadig skuffet med at en har trent mot noe som ikke blir gjennomført. En skal nå egentlig ikke forvente at yngre skyttere stadig må finne en ny motivasjon når en blir skuffet gang på gang. 

Hvordan holde motivasjonen oppe? 

En begynner nå å få en vane blandt ungdommen om at det stevnet blir sikkert avlyst eller flyttet. Skal jeg orke å legge ned ekstra trening mot noe som ikke blir gjennomført? Jeg har jo trent konstant med luftpistol og sportspistol de siste 2 årene uten å ha hatt pause!

En risikerer nå at ungdom og juniorer nå blir skikkelig demotivert og lei. Jeg kjenner flere voksne som er det for lenge siden. Trenere, klubber og forbund må nå snakke med sine yngre skyttere og høre hvordan det står til? Høre hva en kan gjøre for å sørge for at de trives som skyttere?

Ellers risikere vi at en generasjon med skyttere rett og slett slutter. De finner ikke noe motivasjon i å trene. For mange skyter for å ha det gøy. Og det er ofte motivasjonen til en ungdom. Så vi begynner nok nå å nærme oss et punkt der vi kan slite ut ungdommer, med å stadig trene mye uten å få gjennomført målene en trener mot. En kan ikke vente at de yngre skytterne skal være profesjonelle utøvere, samtidig som de går på skole og skal ha et sosialt liv. 

Hvordan skal vi klare å motivere ungdom og junior etter 2 år med utsettelser og avlysninger?

Denne artikkelen er forfatteren sine egn betraktning og ikke ment som kritikk mot trenere, klubber eller forbund. Men heller en liten oppsummering om at ungdommene nå må tas vare på og en må ha fokus på at skyting skal være gøy.